SEAN CHAMBERS

 
5.0
270   0   1   0   0  
SEAN CHAMBERS

Album informasjon

Tittel
Trouble & whiskey
Plateselskap
American Showplace Music
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Ærlig, møkkete og deilig gitarblues-album

Ingen nybegynner denne Florida-fødte gitaristen Sean Chambers, som ble utnevnt til «En av topp 50 bluesgitarister i forrige århundre» av britiske Guitarist Magazine for snart 20 år siden. Han turnerte som Hubert Sumlins gitarist og bandleder mellom 1998 og 2003, og det er nok mange som vil si at en bedre skole kan man ikke gå om det er bluesartist man vil bli når man blir stor.
Og stor det har Sean Chambers definitivt blitt med dette hans sjette album i eget navn. Et svært ærlig og møkkete og deilig gitarblues-album som røsker tak i rockefoten som nylig avdøde Chuck Berry har blitt hedret for nå nettopp i forbindelse med sin død. Som når han river i gang med sin egen «I need your lovin» som en Johnny Winter både i energi og slidegitar, eller når han møkker til tradlåta «Bullfrog blues» i et arrangement som han krediterer den irske legenden Rory Gallagher som gjorde den tilbake i 1972 på et av sine mange livealbum.
Han har kanskje ingen stor egenart som gjør at han stikker seg ut i en platesamling, men dette er en plate og en gitarist man øyeblikkelig får en god følelse for og automatisk innlemmer i den indre sirkel av bluesgitarister straks man har kjørt gjennom «Trouble & whiskey» bare en eneste gang. Et gritty og rocka bluesalbum, ja, for dette er blues og ikke prostituert bluesrock, selv om noen kan henge seg opp i at det bare øser på i rockens driv slik Eric Sardinas kunne gjøre i et heldig øyeblikk for en del år siden.
Det er bare å nyte med hvilket Stevie Ray Vaughan-håndlag han gjør B.B. Kings «Be careful with a fool» fra 1957. En låt Johnny Winter inkluderte en suveren versjon av blant sine første utgivelser i 1969. Og at Stevie Ray har vært en påvirkende kraft er det heller ingen tvil om når han gjør en fantastisk instrumental låt i sin egen «Travelin’ north».
Jeg får den samme gode følelsen av å «oppdage» Sean Chambers som da jeg kom over Tinsley Ellis første plateinnspillinger for Alligator på 80-tallet.
I tillegg til syv egne komposisjoner av solid klasse gjør han de to nevnte coverlåtene pluss Johnny Copelands «Cut off my right arm» med samme edge som en Kenny Wayne Shepherd. Er du glad i bluesgitarister med sjel og en herlig «freewheelin soul» slik du husker Johnny Winter og Stevie Ray Vaughan så er det bare å sjekke inn på dette albumet. Du går aldri i verden hjem før lenge etter midnatt!

Powered by JReviews