COREY DENNISON BAND

 
5.0
503   0   1   0   0  
COREY DENNISON BAND

Album informasjon

Tittel
Corey Dennison Band
Plateselskap
Delmark Records
Anmelder
Bjørn Wiksaas

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Bærer bud om en ny, stor stjerne på Chicago-himmelen

Selv om jeg lenge har hatt en spesiell interesse for bluesen fra Chicago skal jeg være den første til å innrømme at ikke alle utgivelser er like interessante. Men fra tid til annen dukker det heldigvis opp veldig hørverdige nye saker. Og Corey Dennison har vi egentlig bare gått og ventet på. Hans 10 år i bandet til Carl Weathersby har herdet og modnet gutten til å stå på egne bein. Noe han gjør fjellstøtt.
Denne utgivelsen er likevel ikke Coreys debut. En selvutgitt live-innspilling gjort på Buddy Guy’s Legends i oktober 2013 så dagens lys året etter og ga oss helt klart prov på at Corey hadde en helt spesiell evne til å kommunisere med sitt publikum, og gjorde at man lurte om stramme studio-tøyler ville hemme dette fyrverkeriet av en artist for mye. Resultatet viser heldigvis at frykten var uberettiget.
Som sin mentor Carl Weathersby, ligger også Dennison i grenselandet mellom soul og blues. Men, og et solid men, det er blandet store mengder rocka funk i stoffet til Corey Dennison. Låtene på Delmark-debuten er alle signert Dennison og bandmakker Gerry Hundt i fellesskap. Et riktig variert og godt lite knippe har det blitt. ‘Getcha’ Pull’ – en fantastisk opprocka og morsom country-blues om hjemmebrenten til bestemor hjemme i Tennessee. Tung Chicago-blues i ‘Tugboat Blues’, flott, forførende soul-groove i ‘The Deacon’, en skikkelig soula klinelåt med ‘Room To Breathe’ – som man forstår er Corey høyt og lavt, eller over ‘hele fjøla’, om man vil. Finner du ikke noe her, så gi opp leitinga!
Bandet består av Gerry Hundt, et multitalent med bakgrunn fra Nick Moss’ Flip Tops. Og en musiker man skulle skrevet en egen avhandling om. Også bassist Nik Skilnick kommer fra Nick Moss’ band, mens trommis Joel Baer har universitetsutdannelse innen jazz-tromming. Alle gjør jobben sin, men det må være lov å håpe på at ved neste korsveg så får Hundt lov å ta med seg også sin utmerkede mandolin. (Får vel legge til i en bisetning, at jeg har tatt dette opp med Corey, og han lover mandolin neste gang).
Mange av oss som har sett Carl Weathersby Band med Corey Dennison i løpet av de siste 10 årene har bare gått og ventet på at sidemannen skulle ta steget frem og gjøre det på egenhånd. Nå har han altså gjort det, og han har gjort det med stil. Vi venter på fortsettelsen, Corey; dette bærer bud om en ny, stor stjerne på Chicago-himmelen.

Powered by JReviews