ALBERT CASTIGLIA

 
4.0
851   0   1   0   0  
ALBERT CASTIGLIA

Album informasjon

Tittel
Big Dog
Plateselskap
Ruf Records
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

(Updated: september 19, 2016)
Karakter 
 
4.0

Slår ut i blomst

Og mens vi er i rus over Laurence Jones nye plate så er det bare å gjøre seg klar til positive meldinger også om amerikaneren Albert Castiglia, som han gjorde sitt første album på Ruf Records sammen med. Nemlig Blues Caravan-prosjektet i 2014 sammen med vår egen Christina Skjølberg.
Albert Castiglia har en fryktelig energi som The Fabulous Thunderbirds hadde på sitt mest fyrige på denne plata. En plate der Mike Zito er produsent, og gitarist og låtskriver sammen med Albert. Og når du hører de to herrer spille hverandre opp i et gnistrende duo-soloparti så kjennes det som du er på en konsert rett før det tipper over, høytalersøylene raser og alt går i svart. I tilfelle du ikke skjønner det: Det er ekstasen vi beskriver!
Thomas Ruf og Mike Zito ville ha Albert til å lage en rå og rockete bluesplate. Slik Hound Dog Taylor & The Houserockers lagde plater på 70-tallet. Det låter slik også. Bare strammere i fisken, tøffere i vokalen, og med adskillig guts i gitarspillet. Og han skrev «Get your ass in the van» som en reaksjon til alle blåste hoder i USA som tror at musikken handler om en eneste stor American Idol-episode.
Han låner ikke mange fjær på dette voldsomt energiske og gitar-flerrete bluesrockalbumet, men han henter en lidenskapelig perle fra Luther Allisons katalog med «Drowning at the bottom». Et ganske voldsomt oppgjør med alkoholmisbruk som må ha vært sterk kost for den nå tørrlagte Mike Zito, likeså for Albert som virkelig arbeider seg opp på denne låta som Luther skrev sammen med sin partner James Solberg.
Albert Castiglia setter ræva nedpå et par steder ut i albumet, men det må være lov. Jeg tror uansett at fans av Mike Zito, Fabulous Thunderbirds og Hound Dog Taylor kommer til å få hendene fulle uansett om albumet som helhet varierer lett i kvalitet. Jeg elsker den klare og signifikante tonen Albert har i gitarspillet sitt, nesten som Albert King, hans navnebror fra svunne dager. Likevel er det Junior Wells han dedikerer albumet til. Han ble tatt under vingene til Junior i sine unge dager, det er derfor.
Albert slår ut i blomst på dette albumet, langt bedre og mer «the boss» enn det jeg har hørt han gjøre tidligere. Han gjør også mer tradisjonell blues med solid power i Johnny Sansones «Where did I go wrong», ei låt som Junior Wells spilte inn på You’re Tuff Enough-albumet i 1968. Johnny Sansone spiller for øvrig munnspill på to av låtene på dette albumet.

Powered by JReviews