DEVON ALLMAN

 
4.0
465   0   1   0   0  
DEVON ALLMAN

Album informasjon

Tittel
Ride Or Die
Plateselskap
Ruf Records
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
4.0

Et solid album

Lett å like, men vanskelig å lovprise! Henger det på greip? Kanskje ikke helt, men helt siden Gregg Allmans talentfulle sønn begynte å lage plater på egen hånd har man følt seg hjemme, men samtidig
veldig avventende. Ventet på den forløsningen av talentet man ser ligger i bånn og venter.
For selv om Devon kanskje ikke har hengt rundt halsen på sin far gjennom oppveksten, som mange andre barn, så har han garantert ikke vokst opp på morsmelkerstatning, men fått rockens og bluesens råmelk rett inn. Og på dette nye soloalbumet, to år etter at han sluttet i Royal Southern Brotherhood sammen med Mike Zito, kjenner du raskt igjen hans karakteristiske sørstats-kokende rock med den fete funky grooven. Slik du har hørt det på albumene (5 i tallet) han har produsert før dette. Som bare Devon Allman eller Devon Allman’s Honeytribe.
Tøff og macho start på albumet med «Say your prayers», intens og nesten masete men samtidig genialt fett i soundet på «Galaxies» der frasen «When galaxies collide, will you ride or die» sitter som fullt hus med esset på topp i en pokerturnering. Fine overganger til mer akustiske og laidback låter som «Lost», men du kjenner at funken og det han lærte av Cyril Neville i Royal Southern Brotherhood har den kraften Devon behøver med låter som «Shattered times». Og den klassiske amerikanske rockefoten á la John Cougar Mellencamp er åpenbart tilstede på fine «Live from the heart».
Og country-nerven i «Vancouver» overgår det meste innen denne sjangeren i dag. Allman-vibben lever åpenbart godt i Devon Allman og det er ingen tvil om at dette albumet er veldig nære det gjennombruddet vi har skjønt måtte komme en dag fra denne kanten. Og med låter som lidenskapelige «Pleasure & pain» har han åpenbart lært et og annet også av sin tidligere bandkompis, Texas-artisten Mike Zito. Umulig å mislike, men kanskje ikke den letteste plate å lovprise. Men det nærmer seg. Dette er et solid album. Og når Devon våger å avslutte med en klassiker av The Cure, låta «A night like this» fra The Head On The Door-albumet fra 1985, og gjør den fantastiske låta like godt som Robert Smith & co, da er det nære på at jeg melder meg inn i Devon Allmans fanclub. Fantastisk fremføring av en fantastisk låt som gir deg følelsen av hvor stort drama en fire minutter låt kan skjule. Går du inn på Spotify eller andre kilder for å høre på plata før du kjøper den så snu låtlista på hodet og begynn med «A night like this»!!

Powered by JReviews