Davell Crawford

 
5.0
631   0   1   0   0  
Davell Crawford

Album informasjon

Tittel
Piano in the Vaults, vol.1
Plateselskap
Basin Street Records
Anmelder
Tor Einar Bekken

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Ei nydelig plate

I New Orleans’ rike R&B-historie skal det godt gjøres å finne ei mer ikonisk låt enn ’Iko Iko’, udødeliggjort på utallige innspillinger med f.eks Dixie Cups, Dr John, Henry Butler og andre. En stor inspirasjonskilde for denne låta var ’Jocka-Mo’, av og med James ’Sugar Boy’ Crawford, en av byens mange musikalske slitere. Han hadde moderat suksess i regionen før han ble arrestert og banket så kraftig opp av lokale politifolk at han fikk store skader og ettervirkninger. Han trakk seg tilbake fra all musikervirksomhet utenom sporadisk spilling i kirken.
Før han døde i 2012 hadde han imidlertid gleden av å opptre et par ganger med barnebarnet sitt, en sprudlende utadvendt funk-, soul-, og R&B-artist ved navn Davell Crawford. Davell Crawford har opptrådt offentlig siden han var barn, og har gjort seg gjeldende i hjembyen og på utenlandske scener i mange år. Til tross for noen utgivelser i bandsetting, både innen jazz, soul og funk, er det viden kjent at Davell også er en utmerket forvalter av New Orleans’ rike pianotradisjon. Han har siden midt på 1990-tallet gjort solopiano-innspillinger, som er presset i minimale opplag for egen regning og solgt på konserter. Annen distribusjon har ikke vært tilgjengelig. Piano in the Vaults består etter sigende av hele seks skiver foreløpig, men har likevel vært så og si umulig å oppdrive. En EP med fem låter har ligget på spotify; ellers ingenting...
Nå har Crawford fått ut Volum 1 av denne serien på Basin Street Records. Det skal vi være glade for, da hele prosjektet bobler av overskudd og spilleglede, og en forståelse for pianotradisjonen som er sjelden i våre dager. Crawford er ekte vare, hel ved. Dette er ikke utvannet turistmusikk eller kloningsmusikk av imitatorer som tror de er ’New Orleans-pianister’ etter å ha hørt på Dr. John i ti minutter før de lærte tolvtaktskjemaet. Salige James Bookers ånd svever over vannene her, og påvirkninga fra Toussaint, Longhair, Eddie Bo og Henry Butler er også klar. Det er frydefullt å høre hvordan tradisjonen går videre inn i framtida, men med historien i bakspeilet.
Crawford hyller James Booker med låter som ’Song For Booker’, og ’Booker Days’, han går dypt ned i fortida med en briljant versjon av ’Make Me A Pallet On The Floor’; han synger forførende duett med lokal R&B-diva Carol Fran; plata er full av gullkorn.
Dette er virkelig ei nydelig plate, der Davell Crawford alene ved tangentene viser seg som en vesentlig tradisjonsbærer, og der han på forbilledlig vis hedrer minnet om sin bestefar ’Sugar Boy’. Utgivelsen er sjelden i ei tid der store New Orleans-pianister i økende grad blir borte. Den fortjener et stort publikum.

Powered by JReviews