BIG BOY BLOATER & THE LIMITS

BIG BOY BLOATER & THE LIMITS

Populer!
 
3.0
1300   0   1   0   0  
BIG BOY BLOATER & THE LIMITS

Album informasjon

Tittel
Luxury Hobo
Plateselskap
Provogue Records
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
3.0

Kompromissløst øs

Dette må være veldig kult å oppleve live, helst med betydelig promille også. Britiske Big Boy Bloater har tidligere drevet et blues-magasin-show for Team Rock Radio i England, der han forholdsvis grønn på bluesens hemmeligheter gjorde intervjuer med størrelser som Robert Cray, Mud Morganfield og Walter Trout. Etter hvert har han og bandet hans gitt ut fire album siden 2008. Dette er hans debut for Provogue, så vidt jeg vet. En skikkelig runner-up til prisen for bransjens mest primale og usjenerte sanger og gitarist. En pris der du ikke trenger så mye som å komme i nærheten av bluesens treningsfelt. Egentlig!
I starten klarte jeg faktisk ikke å høre på denne plata. Jeg følte intet mindre enn god gammeldags avsky. Men etter at jeg tok meg en drink, satte meg i George Thorogood-modus, og lot underholdning få være akkurat det og ikke ta alt så alvorlig, har jeg klart å presse frem flere smil. De kom etter hvert av seg selv!
Sirkus-r&b og campingvogn-rock’n roll skulle vel dekke sjangeren, som har fått sine beundrere hos respekterte radio- og tv-DJs som Mark Lamarr og Jools Holland. Først trodde jeg at jeg var på releasepartyet for Herodes Falsks nye bok, men jeg har skjønt etter hvert at alt har sin mening. Også Big Boy Bloater og hans The Limits.
Teknisk sett er det mye limits her. Musikalsk låter det som Lemmy i Motorhead har en til nå ukjent bror i r&b og rock’n roll-leiren. Det er det samme skamløse og kompromissløse øset. Stemmen hans er ikke dårlig heller. Han bare prøver å ikke å få den til å låte ordentlig. Hele konseptet er å være litt ute. Å ta Eric Burdon, JJ Grey, Jace Everett og Chris Isaak med seg ut i skuret, eller var det bak campingvogna, og gi dem «the Lemmy treatment».
Hør låter som «I got the feeling someone’s watching me», «Devils not angels», «It came out of the swamp», og «I love you» samtidig som du heller godt i glasset. Det du ikke klarer å drikke sender du videre til George Thorogood. Er det en som kommer til å glise som en presidentvinner under denne konserten, så er det han. Så: «Who’s side are you on»?

Powered by JReviews