GALACTIC

Populer!
 
5.0
2165   0   1   0   0  
GALACTIC

Album informasjon

Artist
Tittel
Into the deep
Plateselskap
Provogue
Anmelder
Johnny Andreassen

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

En fest over mange stilarter

Dette seksmanns-orkesteret startet i New Orleans på 90-tallet, inspirert av funk-scenen og evigunge The Meters, band som Dirty Dozen Brass Band og New Orleans egen Professor Longhair. Med en basis i masse musikk fra elektronisk musikk til hiphop, world, blues og jazz har bandet regelmessig gitt ut plater, der grunnmuren heter funk!
På dette nye albumet til Galactic er det litt av gjeng som er med på funk-festen. Først ut er JJ Grey som synger seg hes og sliten på mektige «Higher and higher». Kanonprestasjon! Og påfølgende låt «Into the deep», tittelsporet med popstjernen Macy Gray, må bli en pophit. Hun synger seg rett inn i hjertet på alle som elsker Adele, Rhianna og Duffy. Fra soul/pop av det moderne slaget dundrer toget videre inn på hiphop-perrongen med intens funky beat. Så skjener det videre inn i en instrumental med Meters i magen og elektroniske elementer sammen med surf-riff som er ganske så absurde sammen men groover noe sinnssykt bra under tittelen «Long live the Borgne». Det er definitivt ikke kjedelig å være i studio sammen med Galactic.
Gamle groove-generaler som Isaac Hayes, Sly Dunbar/ Robbie Shakespear, Joseph Modeliste (Meters), James Brown, George Clinton og Lenny Kravitz, levende som døde, glipper nok ekstra med oppspilte øyne når de bevitner denne spillegleden og det store spekteret denne funk-festen er laget over. Albumet er ment å feire deres 20-årsjubileum med røttene i deres bakgrunn fra funkens høyborg i New Orleans, men samtidig se så langt frem inn i fremtidens musikk som mulig. Slikt blir det spennende rytmikk og melodier av. Denne leken har nemlig ingen grenser.
Og når vår fantastiske soul-diva Mavis Staples (Staple Singers sammen med legenden Pops Staples, artisten Prince har henne som sin favoritt-sanger) slipper til mot slutten i «Does it really make a difference» så sier magefølelsen at dette er stort. Det føles slik å være med på dette albumet, og denne reisen som avsluttes med bluesharmonier i orgeltoner med instrumentalen «Today’s blues». Dette er en fest over mange stilarter, med og uten vokal om hverandre. At de øser ut av musikkmagneten New Orleans i fortid, nåtid og fremtid med funken i bånn er på mange måter et unikt konsept. Det er lenge siden jeg har hatt det såpass moro!

Powered by JReviews