GJEMS/STØLEFJELL/ JACOBSEN/SKOGLUND

GJEMS/STØLEFJELL/ JACOBSEN/SKOGLUND

Populer!
 
5.0
1926   0   1   0   0  
blaattrom_cd15.jpg

Album informasjon

Tittel
Blått Rom
Plateselskap
Blue Mood/Grappa
Anmelder
Jan Rustad

Skribentomtale

Karakter 
 
5.0

Et overflødighetshorn av nyanser, fraseringer, tone, beat og stemning

Minimalistisk kaller Richard Gjems dette prosjektet for i intervjuet i dette nummeret. Jeg vet ikke HELT om jeg er enig med ham i det, gitt. Sammen med Øyvind Stølefjell, Ronnie Jacobsen og Robert Skoglund har han tatt for seg et utvalg av blueslåter opprinnelig begått i Chicago en gang på femtitallet. Så, ytre sett ligger alt til rette for å utrope denne rundens store puristprosjekt. Og settingen er forbilledlig, for ikke å si forfriskende. Forsterkerne er små, volumet lavt - musikerne spiller uten headsett. Dette er en plate det er mulig å puste til. Utvalget av låter er også i forbausende grad mulig å forholde seg til, vurdert opp mot deltakerne her. Jeg så for meg timevis med blaing i oppslagsverk, men her er Muddy Waters, Elmore James, Walter Jacobs, James A. Lane og Aaron Thibeaux, for å ta et lite utdrag. Og der mange purister ville spilt dette stoffet note for note, går ikke våre fire venner i den fella. Som noen av de fremste i sin generasjon av skandinaviske bluesmusikere er de såvidt trygge på seg selv, hva de står for og den musikken de alle har et lidenskapelig kjærlighetsforhold til at det skaper rom for bevegelse og nyskaping innenfor den sant nok rimelig puristiske rammen man har skapt seg. Det betyr at du får en serie tilrettelegginger og nytolkinger som med jevne mellomrom tok pusten fra i hvert fall meg - ”Money, Marbles & Chalk” og ”Baby Please Set A Date” er gode eksempler på det, men også når Richard Gjems får gjøre Walter Jacobs’ ”Don’t Have To Hunt No More” er det til å få frydefulle frysninger av. ”Ah’w Baby” av samme mann er også helt der oppe.
Tilbake til minimalismen, denne plata besitter et slikt overflødighetshorn av nyanser, fraseringer, tone, beat og stemning at begrepet mister sin relevans. Og ikke et vondt ord om Agder, men det er fremdeles vanskelig å ta inn at dette er gjort i Kristiansand, og ikke på South Side i Chicago. Ulf Holand som er såvel tekniker, mikser og mastrer fortjener også alt det skryt som tenkes kan. Derfor, fulgte du mitt råd om å skaffe deg Arthur Big Boy Crudups definitive mesterverk ”Sunny Road” da Delmark omsider fikk kåla seg til å gi den ut for et par år siden har du med dette den perfekte skiva å sette ved siden av den i hylla. Og er det noe tak i Grappa sørger de for at ”Blått Rom” blir lisensiert på Delmark i USA. DET hadde vært kult det!

Powered by JReviews