ISHMAN BRACEY

Populer!
 
4.0
2404   0   1   0   0  
Ishman_Bracey_cd14.jpg

Album informasjon

Tittel
The Complete Recorded Works
Plateselskap
Document
Anmelder
Jan Rustad

Skribentomtale

Karakter 
 
4.0

En komplett samling

Månedens historietime er viet Ishman Bracey, urettferdig nok et av de mindre kjente navnene fra det legendariske bluestiåret. Bracey ble født i 1901 i Byram, Mississippi og gjorde som mange andre av sine samtidige - levde som jordbruksarbeider og bomullsplukker mens han spilte musikk når han kunne. Bracey var god venn av Tommy Johnson og de to skal også ha opptrådt mye sammen. Nyttigst for Johnson fortelles det, når den langt ryddigere, edru og egentlig svært religiøse Bracey kunne gå i mellom når sjalu ektemenn kom etter Johnson for å ha flørta med frua. Gitar lærte Bracey lokalt av to musikere som het Louis Cooper og Lee Jones, om enn Rube Lacey også glatt tok på seg æren. ”Oppdaget” ble Bracey av innehaveren av platebutikken i Jackson og talentspeideren H.C. Speir. Han ba Bracey om å finne andre lokale musikere, og en dag i februar 1928 satte Bracey, Tommy Johnson, Charlie McCoy og en sangerinne som het Rosie Mae Moore seg på bussen fra Jackson til Memphis. Resultatet er blueshistorie og blant mye annet de foreliggende innspillingene. Bracey var, skal vi dømme fra de bildene som finnes, opptatt av utseendet sitt og nøye med å kle seg etter datidens mote. Han ser rett i kamera og smiler svært sjelden. Trekk som er enkle å finne igjen i måten han spiller blues på. Han er en kraftfull sanger, snublende nær field-hollers i teknikk, og han må ha fulgt godt med på gitartimene. Han er en dyktig tekniker og må ha imponert sine samtidige.

Nå er dette en komplett samling og Document har også tatt med innspillinger gjort det påfølgende året der klarinettisten Kid Ernest Michall får dominere i irriterende grad. Antakelig for å tekkes jazzpublikummet og kanskje lede til et større marked - det fungerte ikke. På samme måte er det uforståelig at de slipper til den ikke spesielt begavede Rosie Mae før Bracey tar over vokalen selv. På ”Woman, Woman Blues” tar Bracey opp falsetten Tommy Johnson var mest kjent for - og det blir, la oss kalle det en sterk opplevelse. Bracey fortsatte å spille periodisk med Johnson frem til Johnsons død ti år senere. Da sluttet Bracey seg til baptistkirken fra barndommen og ble ordinert til predikant.

Så vidt vi vet spilte han aldri blues igjen frem til sin død i 1970, kompromissløs til det siste. Document har nylig produsert nye opplag av denne plata etter at den har vært utilgjengelig lenge, godt er det.

Powered by JReviews