CHARLIE MUSSELWHITE

Populer!
 
4.0
1018   0   1   0   0  
CHARLIE MUSSELWHITE

Album informasjon

Tittel
Live at Juke Joint Chapel
Plateselskap
Henrietta Records
Anmelder
Jan Rustad

Skribentomtale

Karakter 
 
4.0

Kjenner du ham ikke fra før er det en glimrende innføring.

Juke Joint Chapel er scenen på Hopson/ Shack Up Inn utenfor Clarksdale i Mississippi, og helt overlegent et av de unikt kuleste spillestedene i sørstatene. Hoveddelen av en gammel bomullsgin er innredet med et bredt assortiment av det skram­melet eier og nnehaver Guy Malvezzi har lagt seg opp gjennom årene, en innredning som endrer seg kontinuerlig siden utvalget av "skrammel" kan synes uutømmelig. Resultatet er en klubbscene som oser av det jålete folk nordfra ville kalle "ambience", som vi kan kalle stemning for enkelhets skyld. Altså, et perfekt sted for en musikalsk legende som Charlie Musselwhite når han skulle lage en konsertplate. Musselwhite kjøpte forøvrig en sliten lagerbygning inne i Clarksdale for noen år siden der han har tenkt å bygge sin egen klubb. Foreløpig står nå bygningen der uten at det er skjedd stort, men det er fort slik det blir på de breddegrader.
På scenen denne kvelden har Musselwhite folk han stoler på - gitarist Matt Stubbs gjør mye av jobben på de første par låtene, før Charlie får opp energien til kjente høyder på en kanonutgave av Tony Joe Whites "As The Crow Flies". Bassist Mike Phillips og June Core på trommer skaper et solid grunnfjell av et komp og stemningen er upåklagelig, også for de av oss som ikke var der. Bandet begynner med fem coverlåter, anført av Eddie Taylors "Bad Boy", før Musselwhite gir seg i kast med sine egne ting. Gamle kjente som "Strange Land", "Blues Overtook Me" og "River Hip Mama" kommer som perler på en snor, og svinger voldsomt, før bandet runder av med Prince Conleys "I'm Going Home" og Duke Pearsons "Cristo Redentor" - navnet på den enorme kristusstatuen som står på et fjell med utsikt over Rio de Janeiro - et LITT snurrig valg med en instrumental på åtte minutter på slutten av en heidundrende dans på lokalet, men det får nå så være. Charlie Musselwhite er en uhyre sympatisk fyr med utallige norske venner, og i mangel av mannen selv er dette det nærmeste du kommer en konsertopplevelse med munnspilleren som har spilt med de aller fleste siden debuten for 46 år siden. Og kjenner du ham ikke fra før er det en glimrende innføring.

Powered by JReviews