BERT DEIVERT

Populer!
 
4.0
1229   0   1   0   0  
BERT DEIVERT

Album informasjon

Tittel
Kid Man Blues
Plateselskap
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Anmelder
Jan Rustad

Skribentomtale

Karakter 
 
4.0

En musikalsk odysse

Deivert er fra Boston i USA, bosatt i Sverige siden 1974, og dette er (i følge websiden hans) den fjerde soloplata hans. Hovedinstrumentet til Deivert er mandolin, et instrument som i bluesen vel først og fremst identifiseres med Yank Rachelle og Rich del Grosso, men Deivert er i denne sammenheng slett ikke noe ueffent bekjentskap. De siste årene har Deivert reist sørpå i USA, og blant annet spilt med Bill Abel i Clarksdale, som også dukker opp her. Denne plata åpner da også med R.L. Burnsides "Goin' Down South", som vel setter tonen der akkurat denne versjonen låter uvanlig ryddig og polert, litt flinkt på sett og vis.
Med innspillinger gjort i Sverige, USA og Thailand tar Deivert deg med på litt av en musikalsk odysse, og for min del er kanskje møtet med de Thailandske musikerne noe av det som fasinerer mest - om enn "Sexy Pink Studios" gir helt andre bilder i hodet enn de formodet tilsiktede. "Come Back Baby" er den første innspillingen fra Bangkok, og forunderlig nok kanskje den minst utfordrende låta på plata, "Nongharn Blues" som avslutter er langt mer spennende og det er å håpe at Deivert fortsetter å utforske dette musikalske landskapet. Bert Deivert oppdaget bluesen da han så Son House på TV i 1966. Det er muligens derfor han tar med sin egen tapning av "Death Letter Blues". Det var ikke smart. Dette er en sang INGEN andre kan gjøre med troverdighet, den er og blir House sin. Alle som prøver seg faller gjennom, også Deivert, og dette er en låt han burde ha spart til konsertene sine. Heller ikke utgaven av Diddie Wah Diddie, i et slags bornert ragtimearrangement, er spesielt minneverdig. Når det er sagt, så er også surmulingen gjort unna. Deivert er en strålende utøver. Han gjør en strålende Skip James' "Cypress Grove", hans egen "Lula" svinger voldsomt, bare for å ha nevnt et par. Dette er åpenbart et prosjekt som har vært under arbeid i en lang periode, og kanskje burde Deivert ha gjort seg kjappere ferdig? Kan jeg foreslå et konsertalbum neste gang? La likevel denne plata være anbefalt for alle interesserte i blues spilt på strengeinstrumenter.

Powered by JReviews